Historien min, med noen for vonde detaljer plukket bort!

Jeg var 19 r da det de valgte kalle hemoroider dukket opp. Jeg var p sykehuset gang p gang p legevakten, etter ramaskrik p legekontoret. Legen sendte meg dit, og sa at smertene var s store at jeg trengte morfin preparater. Til da hadde jeg mtte greid meg med bare IBUX og PARACETT. Det var fryktelig flaut og mtte dra dit for disse problemene, bde til lege og legevakt. ble sendt til legevakten ufattelig mange ganger, og mtte vente i store smerter i timer. Og det var like flaut nr jeg mtte tilbake til legen gang p gang brette ned for s bli videresendt til legevakten der jeg mtte brette ned p nytt. jeg flte meg s utrolig blottet, og som en sytete jente de ikke visste hva de skulle gjre med.

Jeg flte at jeg klaget for ingenting, tross alt lever 80% av befolkningen med hemoroider. S hvorfor skulle ikke jeg greie dette. Smertene var s enorme at jeg var ndt til og fortsette lege/legevakt "maset", som jeg flte det var. S fikk jeg etter mange besk p legevakten tramadol, dette spydde jeg enormt av og gikk ned 6kg p en uke. disse tablettene kunne jeg ikke spise mer.




Fikk fortsatt ikke noe annen hjelp heller. Jeg hadde allerede problemer med og holde p maten, og var redd for og spise da det var ufattelig vondt og g p do. Jeg skreik hver gang var utslitt, sliter ogs med hard mage og mtte ta avfringsmidler. Dette frte jo selvflgelig til at jeg var p do oftere.

Jeg var s ufattelig langt nede, jeg skjemtes og var forferdelig redd. Jeg fikk s store smerter at det ikke var fysisk kontakt av noe slag mellom meg og samboer etterhvert. Det var s fryktelig vondt, og jeg flte igjen at jeg mtte ta meg sammen. Jeg var helt LOST, og tenkte at hvis ikke noen hjelper meg kommer jeg til og d.

Jeg greide ikke og st en av de siste gangene p legevakten, og var helt svett. Fikk hjelp av en bekjent p sykehuset som fikk ordnet meg en ''seng'' og ligge og vente p ( tusen hjertelig takk til deg det gjelder) og tok opp telefonen min for ringe etter min samboer s jeg slapp og vre alene, da var det en sykepleier som rev forhenget til side og sa : HAR IKKE DU VONDT? jeg bare jo med trene rennende. hun bare : hvorfor sitter du i telefon da? (jeg var sliten og sa ikke noe, men tenkte hvor er EMPATIEN her??? er jeg p et sykehus?

S kom det endelig en siste gang p legevakten, jeg bretter selvflgelig ned igjen og fler meg som den styggeste i hele verden. Det hadde da gtt 1 r, siden dette begynte. jeg var s full av skam av en eller annen grunn. Og da sier han legen som undersker : Du har PROLAPS i tarmen. Jeg ble da sendt til akuttmottaket for underskelse av kirurg.Jeg ble livredd smertene mine var helt forferdelige. Og jeg fikk enda ikke noe smertestillende. NSAID'S og en del opioder forstoppet meg helt, og ting ble verre av det de evt. kunne gi meg. (jeg hadde ogs vrt i en smertefull rektoskopi, der dem ikke fant noe) Og nr jeg l der inne hylte (dette var en stund fr dem oppdaget prolaps), pner noen dren og bare str i kikker inn en stund for s g. jeg flte meg s liten.

Kirurgen kommer inn, og jeg l der og flte at jeg allerede hadde delt underlivet med hele verden allerede. Men jeg hadde s vondt at jeg ville bare gi opp, jeg hadde ikke krefter igjen til og ha det slik. det mtte skje noe. Jeg bretter ned, kirurgen kikker og sier : joda du har prolaps i tarmen, og det m vi operere innen en uke. Operasjon var min verste skrekk , jeg skulle aldri opereres for noe som helst hvis jeg ikke mtte.

De skulle ringe meg for operasjons dag. Jeg dro hjem og l i sengen min og bare hylte i smerter, jeg greide ikke spis, st oppreist, dusje, eller noe. Og samboeren min viste ikke hva han skulle gjre fr smertene var s store hylene s hye, enda mer vondt var det hvis han bare satt seg p siden av meg. S jeg ble liggende i sengen alene med tilsyn innimellom, mens han satt nede i leiligheten og viste ikke sin arme rd. Mandag, Tirsdag, Onsdag og Torsdag gikk fr jeg selv kontaktet sykehuset for og f en klarhet i dette.Om det skulle skje Fredag ville jeg snakk med noen frst, jeg var jo livredd. Og flte meg ekkel, stygg og var s lavt som man kan komme tror jeg.

S fikk jeg beskjeden om at de ikke kunne gjre det her jeg bor, og at jeg mtte til en spesialist i bod. Frst til underskelse, s en ny reise for operasjon. Jeg hadde lyst gi opp, hvordan i alle dager skulle jeg greie turen, enda en rektoskopi. For s reise tilbake for operasjon. Men jeg kunne jo ikke gi meg heller, s hva skulle jeg gjre?

Jeg mtte reise alene med rutefly, noe som var helt forferdelig da jeg omtrent ikke kunne sitte. Jeg var s sliten da jeg kom frem at jeg skjnner ikke hvordan jeg har greid det. (Men jeg mtte dra med bil noe som ogs var forferdelig) til min sster for og sette klyks fr underskelsen. (Det tmmer tarmen og gjr den klar til underskelse). jeg trodde jeg skulle svime av, det var s vondt og ekkelt at jeg kan ikke beskrive det. Og rett etterp nr jeg hadde reist satt klysteret. Og jeg flte meg som tygd og spyttet ut, var det den rektoskopien som var s utrulig vond neste.

Jeg gruet meg s flt at jeg ville bare forsvinne, alt var s vondt, og tungt. jeg flte meg knust. under underskelsen hadde jeg s vondt at han som underskte gjorde sitt, mens min sster en sykepleier tror jeg det var holdt meg fast! Jeg fikk totalt angst ropte : slipp meg, ta den ut! Da jeg hadde ropt det et par ganger gjorde de det de slapp og han gikk unna. Ta den ut betyr : alts et stort rr, med lys og luft. Dette var forferdelig vondt da jeg hadde prolaps der. S var det reisen hjem igjen, den var ubeskrivelig mye tyngre, og jeg var s utslitt og lei da jeg kom hjem, og ville igjen bare gi opp alt!

Etter 14 dager (noe som er kort vente tid, sier dem) fikk jeg komme til Bod for operasjon, Og jeg skjnner heller ikke n at jeg greide det. Men s var det en ny tur i rutefly, enorme smerter, trer som triller et hyl som ble holdt inne. Da jeg og min samboer kom til flyplassen tok vi videre en taxi til Dagkirurgisk avd. i bod. Vi var utslitte begge to, jeg av smerter og min samboer av og se p dem og ikke kunne ta i meg omtrent.



Og vi som planlagte og f et lite barn, og jeg som var livredd for fdsel ( dette ble jo selvflgelig ikke noe av ) Virker nok som det ikke har noe med sammenhengen gjre, men det har det. Etter at jeg hadde ftt p meg rare klr, noe p ftter og hode satt vi og ventet og angsten bygde seg snn opp at jeg visste ikke om jeg greide og fullfre det. Det er nemlig her det med barn kommer inn i bilde, for det kom en lege inn for og snakke med meg. Og berolige meg, men det ble egentlig bare verre. Det frste han spurte meg om : var om jeg hadde vrt gjennom en fdsel, for det kunne sammenlignes med det bare noe verre.

Jeg var helt ifra meg, men tok tablettene og gikk inn p operasjonsrommet med trene som trillet, og min kjre forlovede ved min side.

Jeg s min kjre i ynene og la meg p det ''forferdelige'' bordet, han holdte meg i hnda s p meg og jeg p ham. Jeg hadde s vondt at jeg tenkte mens jeg l p bordet fikk venflon, at jeg skulle d. jeg var s sliten, og jeg tenkte at det var greit. Jeg trudde at jeg ikke kom tilbake, og det fltes snn nr vi s hverandre i ynene. Jeg hadde hatt det s VONDT s LENGE at jeg forsonet meg med dden i en ander av 20 r.

De lovet bde meg og min samboer/forlovede at vi skulle f se hverandre rett etter opersjonen som skulle ta rundt 45 min.

Jeg begynte f narkose og smertene forsvant selv om jeg ikke sov helt enda, og da sa jeg til anestesi legen : jeg skal kjpe deg blomster! av alle ting!

S var jeg borte viste ikke noe om at min kjre samboer satt og ventet over tre timer fr han fikk se meg igjen. Og opplevde det som ganske dramatisk da jeg hadde sagt at jeg ville d, eller heller d enn og leve med de smertene. Vet ikke om jeg kan kalle det smerter engang, mer som pinsel eller terrorisering. Det pompet, rev og stakk hele tiden, og blodet rant. Og vi hadde tross alt hatt det snn i et r.

Jeg vknet ganske fort, og smertene var mega vonde. De hadde pnet 10 cm for og komme inn og operere og holdt p i timer. Jeg hylte i smerter og fikk fort en ketorax spryte i lret, s fort at jeg ikke ante det. Ble roligere og fikk mindre vondt. Jeg l der og spurte etter samboeren min hele tiden, mens han satt p gangen spurte etter meg. nr jeg hadde maset i nesten en halv time fikk han komme inn, det var s utrolig deilig atoperasjonvar over og vi sto der sammen igjen, selv om vi ikke visste noe om hvorfor alt tok s lang tid.

S kom hun som hadde fulgt med anestesien under operasjonen og sa at de hadde plagdes med og stoppe bldninger, og at jeg hadde analt prolaps + delvis rektalt + hemoroider.

Det forklarte smertene tenkte jeg. Og jeg fikk beskjed om at jeg mtte vre der over natten og at det ikke ble noe dagkirurgi lengre, siden jeg mtte overnatte p medisinsk avd.

Da jeg snakket med han som opererte meg dagen etterp, kunne han fortelle at tarmen hang i en halv cm, alts det var bare en halv cm som gjorde at tarmene holdt seg inne i kroppen. Og at det kunne vrt riktig s alvorlig om jeg hadde vrt hjemme og tarmene eller innvollene kom ut, hvis du ikke er p et sykehus og noe slikt skjer er sjansene sm for at du greier deg.

operasjonen var7.nov.2011 og jeg plages enda med hoven rygg.. i aug. 2014

Etter operasjonen ble ikke tingene noe bedre, jeg mtte tilbake til Bod etter mye vekt tap og enorme smerter i ledd, rygg osv. frst fikk jeg da diagnosen FIBROMYALGI, s mtte jeg reise tilbake enda engang og fikk da diagnosen EDS-Ethler dowlas syndrom.

Det verste var at N, ETTER operasjonen kunne jeg f medisiner.trengte det jo, men skulle hatt hjelp FR ogs. Fikk medisinene fr diagnosene ble stilt ogs, for jeg fungerte ikke. L bare i sengen og kom meg ikke opp, det var to leger hjemme hos oss som ble enige om og sette meg p Fentanyl plaster, alts syntetisk morfin. Bare mye sterkere.. smertene forsvant ikke og dosene kte. Stesolid spiser jeg ogs 3x daglig for spenninger, og det blir da lettere og komme seg p do. 6 tab. sarotex. Spiser ogs allergi medisin, p-piller og nexium for magen. Er nemlig mistanker om betennelse eller bldninger i mage.

Men en dag da jeg kom p Apoteket spurte dem meg om jeg visste at jeg gikk p palliativ behandling (alts dds dosering p fentanylen) 75 Microgram. N ligger jeg p 25 Microgram og greier meg ikke uten og har store smerte hver dag til tross for mine medisiner.

Vi har maset om MR - rntgen da ryggen ikke ser ut. jeg fikk et bare av en bitte liten del av ryggen der de kunne se 3 inntrkede prolapser, legen sa det s ut som det ene var revet p meg. Jeg spurte han rett ut om han trodde dette kom av operasjonen.. for ryggen har ALDRI sett slik ut. svaret : Det nsker jeg ikke ta stilling til. Vi har fortsatt og mase om mr-rntgen uten reultater.

Vi bestemte oss for og kontakte pasientombudet som ville at jeg allerede samme dag skulle sende inn pasientskadeerstatnings skjema. Noe jeg har gjort. Da legen fikk vite dette finn han/hun helt panikk og trappet meg ned fra 75microgram fentanyl til 12 p litt over en mnd KANSKJE to. jeg ble jo ekstremt drlig og fikk enorme abstinenser. kontaktet pasientombudet pga. drlig oppflging.

noe legen mente hun/han hadde gjort bra : nektes MR-rntgen er ingen god oppflging sa jeg!

S trapper hun/han meg ned fra 75microgram til 50, over en tlf samtale?

s fra 50 microgram til 25 i en sidekommentar nr jeg ligger p ambulansebren p tur til sykehuset med misstanke om utposning eller hull p hovedpulsren i magen!

s nr jeg ringte var hun p ferie og ingen ville skrive ut, men det endte med at jeg fikk ut p 12microgram.

er dette god oppfling?

ingen smerteklinikk, og av og p medisin som er s sterk og jeg som er s ung. og hun/han legen har omtrent ikke sett meg.

da jeg sa det til legen fikk jeg beskjed om og finne meg en ny lege, og jeg kjente at det kokte i meg. men jeg telte til ti og svarte : Du som lege, m da tle hre mine meninger, hvordan ting er uten at du skal svare meg p den mten? ogs fr jeg ikke svar engang?

Neste gang jeg var der hadde s vondt at hun/han trappet meg opp til 25 microgram igjen, og sendte meg til akutt MR-rntgen fordi ryggen var s hoven. Da kom ambulansen igjen og vi dro til akuttmottaket, der l jeg i fire timer for s bli sendt hjem. det ble ikke tatt et eneste bilde, de bare underskte tarmen :-/


Og n fr det er tatt bilder i det hele tatt mener dem jeg er klar tilfysioterapeut/manuell terapeut, noe jeg gikk til nesten rett etter operasjonen. Jeg fikk dabeskjed om at jeg ikke kunne komme dit mer formanuell-terapeutenvar redd for og gjre vondt verre nr det ikke ble bedre etter noen behandlinger.

og en kiropraktor kom faktisk med det prakt svaret at det var underhuds-FETT, nr jeg veier 48kg er 1,70 hy. hvor er det mest fett henne liksom?

snn er litt av min historie, og det er synd og si det men jeg har INGEN tillit til helsevesenet lengre. Og er utrolig redd for og bli mer syk eller at noe skal skje, for da er jeg i de hender jeg ikke stoler p. Jeg er nu 23 r og min livssituasjon er ikke noe skryte av!

Tler heller ikke mel - og har irritabel tarm

Frisk:

SYK:


svett av smerter



legg merke til lrene





Min kjre ville ha meg i bedre humr etter diagnosene, og en skuffet meg.. =/

Disse tok vi etter operasjon, og diagnosene jeg fikk og de tunge stundene...

de betyr : Kjrligheten overvinner alt sammen med : ogs navnene!

elsker deg kjre, og takk for at DU alltid er der for meg<3

skal oppdatere litt mer etterhvert, det er ikke s greit f nesten fire r ned p papiret.

fler du deg trygg phelsevesenet?

Her er flere eksempler p drlig behandling i helsevesnet, Anbefaler og virkelig og lese denne STERKE historien :

http://lillja.blogg.no/1404257635_du_er_ikke_syk_nok_sa.html

ALLE SOM VIL M GJERNE DELE LINKEN P FACEBOOK, SELV OM JEG IKKE HAR FACEBOOK SELV. DET ER VIKTIG AT SLIKE SAKER KOMMER FREM OG OPP I LYSET. DE SKAL IKKE GJEMMES SOM INGENTING!


Postet av: Leif
Det var litt av en historie. Og en opplevelse for deg! Er helt tragiskt at enn skal g s lenge fr en finner utav hva som er galt! Er bra lese at du er bedre n da! Og nsker deg lykke til videre:-)
13.08.2014, 12:29
URL: http://Http://www.matmonster.blogg.no
Postet av: Elisabeth
Huff og huff det er jo helt grusomt!! Hvordan kunne de la deg vente i et helt r med s store smerter.... det er ufattelig! Rart det skulle vre s vanskelig finne ut av hva det var og hvorfor ikke gi deg noe smertestillende med engang... skjnner godt du er blitt skeptisk til helsevesenet Jeg har ikke noen erfaring med de men tenk p at neste gang du har noe med de gjre s mter du sikkert noen nye, og bedre :)) Heldig du som har en s fin samboer som stiller opp og sttter deg! Masse god bedring :)
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
Elisabeth: ja det var grusomt ogs.. De fant ikke prolapsene, og trodde vell smerteterskelen var lav? Ja samboer/ forloveden min kunne ikke vrt bedre<3 kjenner mer p at jeg har angstfor at noe skal skje, for jeg tror ikke jeg blir f hjelp. Men n er det jo pasientskadeerstatning/pasientombudet inne i bilde.. De finner nok ut mye.. De har krevd Info fra, Legekontoret, legevakten og sykehuset inne 3.september. S det fr kanskjr konsekvenser sandre slippet f samme umenneskelige behandlingen.
13.08.2014, 23:58
URL: http://odintidi.blogg.no/
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
Leif: ja jeg har mye vondt, men smertene i anus er helt egne.. Det er en av plassene med mest nerver sa dem, og det er nok at man smiler s bruker man muskler der.. Jeg har ikke tiltro til helsevesenet lengre har helt neller og kan enda f angstanfaller bare av tanken.. Eller hvis jeg fr hard mage er jeg redd for og f det tilbake.. Har jo drlig vev pga EDS diagnosen ogs. store smerter pga det fibromyalgien, ikke minst ryggen.. Spiser i alt 12tabletter og gr p fentanyl og har enda smerter.. Kan ikke ta sertifikat pga medisinene heller:-/ mye jeg ikke kan lengre, tungt godta:-( hper ingen trenger og oppleve dette, det skal ikke vre mulig..
14.08.2014, 00:10
URL: http://odintidi.blogg.no/
Postet av: vrangrett
Ja skal si du har mtte tle mye i din ung alder.

Har det noe si hvor man bor i landet, med slik oppflginger tro?

Hper du heretter fr den hjelpen du trenger.
14.08.2014, 12:12
URL: http://vrangrett.blogg.no/
Postet av: Katharina Ursula
Dette var en sterk historie lese og skjnner du har mistet tilliten til helseveset! nsker deg alt godt videre og hper operasjonene i framtiden gr bra :)
14.08.2014, 21:32
URL: http://katharinaursula.blogg.no/
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
vrangrett: vet ikke, men helt sikkert.. Det har nok noe si:-) pasientombudet er innblandet og blir vell og f fart p sakene.. Mye vondt jeg har valgt borti historien ogs.. Jeg stoler ikke p dem, det e synd hvis jeg blir verre eller mer syk.
15.08.2014, 10:09
URL: http://odintidi.blogg.no/
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
Katharina Ursula: jeg har operert s hper jeg slipper flere da:-)
15.08.2014, 10:11
URL: http://odintidi.blogg.no/
Postet av:
Fy f... Skammelig! Og som du vet er historien til min snn ogs forferdelig. Hva er det med helsevesnet og unge mennesker? Jeg skjnner ikke dette, de blir ikke tatt p alvor! Forbannet!!!
15.08.2014, 14:01
URL: http://Http://
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
Anonym: ja det er helt forferdelig vanskelig for bde den som er syk og prrende.. tungt for den som er syk og se prrende som lider.. Takk for at du tok deg tid til og lese min histore.. Setter stor pris p det ;-) pasientombudet er n inne ibilde, hper det kan forebygge slike situasjoner hos andre syke..
15.08.2014, 14:11
URL: http://odintidi.blogg.no/
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
http://lillja.blogg.no/1404257635_du_er_ikke_syk_nok_sa.html?c=1408105720757

Les denne.. Anbefales!
15.08.2014, 14:30
URL: http://Odintidi.blogg.no
Postet av:
Jeg linker dette innlegget til mitt innlegg :)
15.08.2014, 14:33
URL: http://Http://
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
Anonym: kjempefint.. takk skal du ha.. har linket ditt ogs, med god blogghjelp fra deg <3 takk snille du <3
15.08.2014, 15:06
URL: http://odintidi.blogg.no/
Postet av:
Dette er noe av det vrste jeg har lest! fr trer i ynene av dette.. helt forferdelig.. :( takk for at du deler..
16.08.2014, 10:37
URL: http://Http://
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
Anonym: Takk skal du ha for at du tok deg tiden til og lese, kommer nok mer innlegg om helsevesenet straks.. Er mer :-( det har uten tvil vrt tft er enda tft..
16.08.2014, 12:49
URL: http://odintidi.blogg.no/
Postet av: EasyToRemember
*klem fra meg*
16.08.2014, 16:16
URL: http://Http://easytormember.blogg.no
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
EasyToRemember: klem tilbake :-)
16.08.2014, 19:01
URL: http://odintidi.blogg.no/
Postet av: Diona
Sterkt innlegg. Du har jammen hatt det tft, hper du kan bli bedre etterhvert.nsker deg alt godt. Jeg er s glad jeg flyttet til Spania. Her blir du sendt rett til spesialist eller innlagt hvis fastlegen din ikke vet hva det er. Har aldri ventet mer enn 3 dager for f time hos spesialist. Og her ligger man p enerom HVER gang man er innlagt, og blir faktisk ikke sendt ut fr du er frisk nok til dra. Norge: 9 mnd fr operasjon,var innlagt 11 ganger p ett r. Spania: dagen etter.Norge: psykisk, en trodde t.o.m jeg hadde Munchausen syndrom.Spania: Fibromyalgi, ett meget hyt blodtrykk (som er under kontroll n), en sviktende nyre og en lunge som fungerer 50%. Dette er det offentlige helsevesenet i Spania og alt er gratis. Alle legetimer og ALLE medisiner. I Norge var jeg alts ikke syk (selv om jeg hadde s store smerter at jeg var ofte innom tanken p gjre det slutt p alt) i Spania har jeg ftt all hjelp jeg trenger. Fant kul i brystet og det var ikke engang snakk om ventetid p rntgen, det var rett inn p rntgen samme dag jeg var hos legen som man forvrig kanskje m vente to dager p time.M bare si tusen takk til det spanske helsevesenet og leger.For ikke nevne medisiner som gjr at jeg kan leve ett tilnrmet normalt liv og ikke vre sengeliggende som jeg stort sett var.Jeg hadde ogs mistet troen p leger, men stoler n p de igjen. Og med alle epikrisene fra de spanske legene fikk jeg endelig ufretrygd etter 12 rs kamp med NAV.Og som jeg prvde forklare NAV var om de trodde jeg ville g p trygd i stedet for jobbe, fle seg verdsatt av samfunnet. For ikke snakke om den drastiske nedgangen i inntekt.Dette ble jammen mye. Klem fra solens land :-)
17.08.2014, 15:41
URL: http://Http://Http.//
Postet av: Malene Tabita Jacobsen
Diona: hvordan har du ftt til alt dette? Flytting? Legekontakt/spesialist? gratis?

Ja det er utrolig tft plages enda.. Har EDSn ogs som jeg vet lite om..gluten allergi.. hevelsen i ryggen gjr dem fint lite med for finne ut av. Ble sendt med ambulanse til akutt mr rntgen, da de misstenkte prolaps p prolsps p prolaps i ryggen.. Etter fire timer p ene rom (som vi faktisk har ftt p vrt nye sykehus) ble jeg bare sendt hjem igjen uten noe svar atter en gang.
ung ufresknaden har ligget p nav kontoret i over et r uten bli videresendt, den var rett slett avglemt.

Takk for at du tok deg tid til og kommentere, kjempeflott hr at du er bedre..
Mtte du flytte for og f hjelpen eller kan du f det nr du reiser dit ogs??

Takk for sttten, klem fra 4 grader:-( kaldt vondt ja.. Skulle gjerne vrt der og ftt hjelp jeg . Men det koster penger er ikke like lett bare reise fra alt.. Gr jo p endel medisiner jeg er avhengig av og ha ogs.
18.08.2014, 01:48
URL: http://odintidi.blogg.no/



Comment:



leser denne bloggen n!






Malene Tabita Jacobsen
Er 23r, bor p Stokmarknes med min kjre forlovede og vre to Staffordshire Bull terriere :) Skriver for det meste om vre opplevelser sammen <3 men tenkte dele litt mer etterhvert om sykdommene mine, og hvordan jeg opplever helsevesenet. Sykdommene er EDS-klassisk type, fibromyalgi, angst, depresjon, melallergi, reaksjon p NSAI'S og opioder, ryggprolapser problemer med rygg etter en operasjon i 2011. Men fr se hva som kommer, dette startet som en hundeblogg tross alt. Men skjnner at det blir lite innholdsrikt for noen. kan kontaktes p mail : mal1e_jacobsen@live.no


KATEGORI
Balder
Blogg
EDS
fibromyalgi
glutenfri mat
Helse
jul
konkurranse
Marko
Min historie
neglelakk
Odin
Odin og Tea
Odin og Tidi
Odin's farfar-jonior verdens vinner
Odin's foreldre
Odin, Tea og Marko
Odin, Thea og Marko
Oppdretterne
personlig
ryggproblemer
Staffereglene
Tattoo
Tea
Tidi
tips!
Ut p tur, aldri sur

ARKIV
August 2014
Mai 2014
April 2014
Mai 2013
April 2013
Mars 2013
Januar 2013
Desember 2012
Januar 2012
November 2011
Oktober 2011
September 2011
Juli 2011
Mai 2011
Februar 2011
Januar 2011
Desember 2010
November 2010
September 2010
August 2010
Juli 2010
Juni 2010
Mai 2010
April 2010
Mars 2010
Februar 2010
Januar 2010
Desember 2009
November 2009
Oktober 2009
September 2009
August 2009
Juli 2009
Juni 2009



JEG LESER
nevergiveupbyberit.blogg.no mammatilmichelle.blogg.no las.blogg.no komikerfrue.blogg.no minlangehistorie.blogg.no nkk.no pappahjerte.blogg.no Mammaogslankeoperert.blogg.no Tyraras.se


hits